Besøk i Tusseladden friluftsbarnehage

18.august var det Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløya sin tur å få hagebesøk. Været var fantastisk nydelig med sol fra skyfri himmel. Og hva er da bedre enn å ha barnehagen ute i fjæra og kjøkkenhagen like ved? Legg merke til de fine plantekassene som er bygd av store stokker!

I vår var dette kun en gresslette full av tuer og stein. Nå vokser poteten gjennom hull i en jordbærduk ved hjelp av dekkemetoden. Når en dekker til et område med en mørk duk eller presenning, vil en kvele plantene under. Plantene trenger lys for å vokse, og de vil etter få uker bli gule/hvite under duken. Etterhvert vil meitemark, sopp og mikroorganismer dra nytten av de døende plantene og omdanne dem til jord. Poteter er ypperlige jordforbedrere da de ikke krever all verdens næring eller jordsmonn for å vokse. I økologisk dyrking er dekkemetoden en viktig metode for å lage en åkerlapp til dyrking. Alterativet er jo å sprøyte med ugressmiddel for å drepe vekstene. Men kjemikalier og gifter hører ikke hjemme i naturen. De dreper ikke bare ugress, men dessverre også meitemark og mikrolivet i jorda. 

I vår (april) ble gulrotfrø sådd inne i store plantekasser. De ble vannet og oppalet i den gamle dukkestua med kunstig lys. I mai ble små skjøre gulrotstiklinger priklet i jorda ute i de opphøyde plantekassene og lagt fiberduk over. Nå er det høstetid og sjekk den artige formen på gulrota!!

Ivrige små hender vet nøyaktig hvordan gulrotduskene ser ut. Og de drar gulrøttene opp og børster av det meste av jorda og putter de rett i munnen! "Nam-nam. De er gode" - mens det knaser mellom tennene.

Barnehagelæreren foreslår om de ikke heller skal vaske gulrøttene. Da må de gå fra kjøkkenhagen og ned til lavvoene der vanndunkene står. 

Men hvorfor blir gulrøttene så gøyal i formen? De ser jo ikke slik ut i butikken! Gulrotspiren er veldig skjør i begynnelsen og liker ikke å bli forstyrret når den først er satt i jorda. Men disse gulrøttene ble priklet da de var forholdsvis skjøre små spirer, og da blir dette resultatet. Barna i Tusseladden vil garantert huske disse artige gulrøttene og ha med minner om hvor spennende det var å kunne dra opp sin egen gulrot og spise den rett fra jorda. Prikling av gulrøtter gir kanskje ikke de største og fineste gulrøttene, men absolutt de morsomste! Kanskje til neste år en prøver en plantekasse med direktesådde gulrotfrø, hvor en heller tynner ut gulrøttene ved å dra opp de skjøreste og minste plantene (hvis flere vokser sammen). Eller er det artigst og pedagogisk mest riktig å prikle gulrøtter, nettopp fordi en da lærer litt om hvor skjøre slike spirer er, og at resulatet da blir som dette? Det aller viktigste er jo at barna får dyrke noe de er kjent med fra middagsbordet. Så får undringen og den stegvise vekstprosessen beholdes i barnehagen - fra jord til bord!

Gulrøtter ble også priklet inne i drivhuset. Og her har de vokst ENORMT.

Det vokser og trives i drivhuset! Faktisk så mye at drivhuset blir for lite for solsikken...

Det er skikkelig koselig her med stemorsblomster og solsikke! Begge disse er veldig lette å få til i barnehagen. Stemor finner vi her en kreativ trekant (matematikk) og solsikke i et bildekk.

Takk for besøket denne gang! 

Augustbesøk i Skogstua

Onsdag 12.august var jeg på besøk i Skogstua barnehage igjen. Vi anla en komposthaug i midten av juni, og nå var det på tide å se hvordan det gikk med komposten, to måneder etter. Vi hadde ikke gjort noe med den i løpet av sommeren.

Under avispapir og en tynn fiberduk bodde det masse ulike småkryp! Meitemark, snegler, skolopendere, eddekopper, midd, biller og mye mye mer. 

Alt gresset var blitt brunt og kvistene var iferd med å smuldre bort. Det begynte allerede å se ut som jord. Barna var ivrige med å grave etter meitemark og lukte på komposten. Det er rart med det, men meitemark og snegler er utrooolig spennende. Litt kalde klissete myke skapninger som bukter seg mellom fingrene på jakt etter ly og mer mat.

Vi konstaterte at krypene trengte mer mat, så vi la på litt grønt og hestebærsj før vi la på avisene og duken igjen. Dette blir fin kompost å ha i kjøkkenhagen til neste år!

Så var det kjøkkenhagens tur. Her hadde salaten vokst nesten en halv meter!!

Salaten måtte selvfølgelig smakes på! Sukkerertene var også blitt kjempestore og klare for høsting.

I urtekassen blomstret Timian og Isop. Og når vi var inne på blomster så oppdaget en av jentene en liten hvit blomst som var skjør og søt. Mon tro om det var blomstrende vassarve (ugress?).

:-) 

Til slutt var vi innom bringebærbuskene for å sjekke om bringebæra var moden. Men det går iallfall enda noen dager/uker.

Sukkerertene langs gjerdet i barnehagen var også i god vekst, men hadde nok kanskje fått litt lite vann i sommer? Men de vokser og klatrer opp trådene som er til hjelp for dem langs gjerdet.

Da er det bare å konstatere at det vokser i kjøkkenhagen og salaten må høstes før sneglene tar overhånd. 

 Smaksprøver på peppermynte i f.eks. te kan nå prøves. Takk for at jeg fikk komme på besøk :-)