Foredrag på Lørdagsuniversitet m.m.

Tiden er inne for presentasjoner av resultatene fra FoU-prosjektet "Økologisk dyrking i barnehagen" som denne bloggen handler om. Den siste uka har det blitt to presentasjoner av prosjektet!

Lørdagsuniversitet 17.oktober på Kulturhuset i Tromsø

Først ut var Lørdagsuniversitetet, som er et populærvitenskaplig forum for allmenheten, hvor forskere fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø kan presentere resultatene fra sin forskning.

Det kom omlag 40-50 mennesker og hørte på foredraget mitt. Stemingen i salen var fin og det kom mange relevante spørsmål i etterkant av det 50 minutters lange foredraget. Blant annet ble det spurt om hvorvidt det var lurt å bruke bildekk til dyrking av mat i barnehagen, samt undring omkring hvorfor kunstgjødsel ikke kan brukes i økologisk dyrking. 

For å oppklare. Bildekk er brukt til dyrking for å kunne gjenbruke dekkene i hagen istedet for at de resikuleres eller males opp til å lage asfalt. Bildekk er sorte og avgir varme til jorda på solrike dager. Det vanligste er å bruke bildekk til dyrking av poteter (se Geitmyra.no), hvor en også kan bruke flere dekk under hyppingprosessen. I urbane strøk i andre deler av verden er bildekk en mye brukt plantekasse for mat, også innen økologisk dyrking (bl.a. permakultur). Brighton permaculture trust hevder at det over tid kan lekke kjemikalier over til jorda og plantene, da sollys og vann over tid løser opp dekket og frigir kjemikaliene. Så kanskje vi skal avstå fra å ha bildekk i kjøkkenhagen til barnehagen? Men hva med bildekkene som brukes til huske/disse på lekeapperatene i barnehagen? Noen bildekk er helt klart ikke skadelig for barn.

Kunstgjødsel (nitrogengjødsel) er et protoleumsprodukt som ble oppfunnet og utviklet for bare litt over 100 år siden (1905) etter Birkeland-Eyde-prosessen ved Norsk Hydro (nå Yara Internasjonal). Norgessalpeteren revolusjonerte landbruket da den kom og utkonkurrerte raskt husdyrgjødselet som naturlig inneholder nitrogen og fosfor som plantene trenger for å vokse. Bruk av kunstgjødsel vil over tid utarme jorda for naturlige mineraler og mikroliv, noe som også kan gi ringvirkninger for plantenes næringsinnhold, smak og farge. Prosjektet vårt ønsket derfor å dyrke økologisk, med naturlig gjødsel fra planter og dyr, samt kompostert materiale (kompostjord), for å ivareta en levende jord som er full av næringsstoffer, mikroliv og mineraler. I tillegg lærer barna om samspillet i naturen, hva som er naturlige prosesser i jorda, og hva som er bærekraftig matproduksjon. 

Powerpoint-slidene fra Lørdagsuniversitetet kan sees på slideshare HER.

FoU-seminar ved Barnehagefaglig forskningsgruppe 22.oktober

FoU-seminaret samlet omlag 100 dedikerte studenter og lærere ved barnehagelærerutdanningen, samt pedagogisk personale fra barnehagene i Tromsø til en fagdag hvor forskning fra barnehagefaglig forskningsgruppe ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ble presentert. Jeg hadde fått 20 minutter til rådighet for å presentere hovedpunkter fra "økologisk dyrking i barnehagen". 

Powerpoint-slidene fra FoU-seminaret kan sees på slideshare HER. Foredraget gikk alt for fort. Tilbakemeldingene var veldig gode - "det er et utrolig flott prosjekt du har" var kommentaren fra lederen i barnehagefaglig forskningsgruppe, Elin Eriksen Ødegaard. Jeg kan ikke annet enn å si meg hjertens enig :-)

Høstmarked i Tusseladden

Den 23.september var det høstmarked i Tusseladden friluftsbarnehage. Alle foreldre og foresatte var invitert til en ettermiddag med hjemmelagd mat som barna hadde vært med på å høste og lage fra markens grøde.

Det var lagd en tausti som vi måtte følge for å komme til ulike poster med forskjellige godsaker å smake på.

Første post var søte små muffins med rips og blåbær.

Trollkrem av tyttebær, eggehviter og sukker :-)

 Rabarbrasafta og rabarbrasyltetøyet var helt nyyyydelig. Nam-nam-nam :-)

Kjøttsuppe med potet fra egen åker var selvfølgelig en stor hit. Det smakte helt forteffelig ilag med de hjemmelagde flatbrødene barna lagde uka før.

Her er noen bilder fra selve flatbrødbakingen uka før :-)

Det var selvfølgelig også potetopptaking denne ettermiddagen og en konkurranse hvor en skulle gjette på hvor mye potet som befant seg i åkeren.

Poteten var i svært variabel størrelse, men noen kjempedigre poteter var å finne i åkeren hvor de bare var dyrket ved help av dekkemetoden (vokste igjennom et hull i en presenning). 

Det var ingen tvil om at potetdyrkingen var vellykket. 

Kaffe, saft og kaker hører også med på høstmarkedet. Kakene bar også med seg budskapet om dyrking da det var gulrotkake og eplekake på menyen. Tusen takk for at jeg fikk komme og smake på alt det gode dere har laget i Tusseladden friluftsbarnehage i år! :-)

Besøk i Tusseladden friluftsbarnehage

18.august var det Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløya sin tur å få hagebesøk. Været var fantastisk nydelig med sol fra skyfri himmel. Og hva er da bedre enn å ha barnehagen ute i fjæra og kjøkkenhagen like ved? Legg merke til de fine plantekassene som er bygd av store stokker!

I vår var dette kun en gresslette full av tuer og stein. Nå vokser poteten gjennom hull i en jordbærduk ved hjelp av dekkemetoden. Når en dekker til et område med en mørk duk eller presenning, vil en kvele plantene under. Plantene trenger lys for å vokse, og de vil etter få uker bli gule/hvite under duken. Etterhvert vil meitemark, sopp og mikroorganismer dra nytten av de døende plantene og omdanne dem til jord. Poteter er ypperlige jordforbedrere da de ikke krever all verdens næring eller jordsmonn for å vokse. I økologisk dyrking er dekkemetoden en viktig metode for å lage en åkerlapp til dyrking. Alterativet er jo å sprøyte med ugressmiddel for å drepe vekstene. Men kjemikalier og gifter hører ikke hjemme i naturen. De dreper ikke bare ugress, men dessverre også meitemark og mikrolivet i jorda. 

I vår (april) ble gulrotfrø sådd inne i store plantekasser. De ble vannet og oppalet i den gamle dukkestua med kunstig lys. I mai ble små skjøre gulrotstiklinger priklet i jorda ute i de opphøyde plantekassene og lagt fiberduk over. Nå er det høstetid og sjekk den artige formen på gulrota!!

Ivrige små hender vet nøyaktig hvordan gulrotduskene ser ut. Og de drar gulrøttene opp og børster av det meste av jorda og putter de rett i munnen! "Nam-nam. De er gode" - mens det knaser mellom tennene.

Barnehagelæreren foreslår om de ikke heller skal vaske gulrøttene. Da må de gå fra kjøkkenhagen og ned til lavvoene der vanndunkene står. 

Men hvorfor blir gulrøttene så gøyal i formen? De ser jo ikke slik ut i butikken! Gulrotspiren er veldig skjør i begynnelsen og liker ikke å bli forstyrret når den først er satt i jorda. Men disse gulrøttene ble priklet da de var forholdsvis skjøre små spirer, og da blir dette resultatet. Barna i Tusseladden vil garantert huske disse artige gulrøttene og ha med minner om hvor spennende det var å kunne dra opp sin egen gulrot og spise den rett fra jorda. Prikling av gulrøtter gir kanskje ikke de største og fineste gulrøttene, men absolutt de morsomste! Kanskje til neste år en prøver en plantekasse med direktesådde gulrotfrø, hvor en heller tynner ut gulrøttene ved å dra opp de skjøreste og minste plantene (hvis flere vokser sammen). Eller er det artigst og pedagogisk mest riktig å prikle gulrøtter, nettopp fordi en da lærer litt om hvor skjøre slike spirer er, og at resulatet da blir som dette? Det aller viktigste er jo at barna får dyrke noe de er kjent med fra middagsbordet. Så får undringen og den stegvise vekstprosessen beholdes i barnehagen - fra jord til bord!

Gulrøtter ble også priklet inne i drivhuset. Og her har de vokst ENORMT.

Det vokser og trives i drivhuset! Faktisk så mye at drivhuset blir for lite for solsikken...

Det er skikkelig koselig her med stemorsblomster og solsikke! Begge disse er veldig lette å få til i barnehagen. Stemor finner vi her en kreativ trekant (matematikk) og solsikke i et bildekk.

Takk for besøket denne gang! 

Augustbesøk i Skogstua

Onsdag 12.august var jeg på besøk i Skogstua barnehage igjen. Vi anla en komposthaug i midten av juni, og nå var det på tide å se hvordan det gikk med komposten, to måneder etter. Vi hadde ikke gjort noe med den i løpet av sommeren.

Under avispapir og en tynn fiberduk bodde det masse ulike småkryp! Meitemark, snegler, skolopendere, eddekopper, midd, biller og mye mye mer. 

Alt gresset var blitt brunt og kvistene var iferd med å smuldre bort. Det begynte allerede å se ut som jord. Barna var ivrige med å grave etter meitemark og lukte på komposten. Det er rart med det, men meitemark og snegler er utrooolig spennende. Litt kalde klissete myke skapninger som bukter seg mellom fingrene på jakt etter ly og mer mat.

Vi konstaterte at krypene trengte mer mat, så vi la på litt grønt og hestebærsj før vi la på avisene og duken igjen. Dette blir fin kompost å ha i kjøkkenhagen til neste år!

Så var det kjøkkenhagens tur. Her hadde salaten vokst nesten en halv meter!!

Salaten måtte selvfølgelig smakes på! Sukkerertene var også blitt kjempestore og klare for høsting.

I urtekassen blomstret Timian og Isop. Og når vi var inne på blomster så oppdaget en av jentene en liten hvit blomst som var skjør og søt. Mon tro om det var blomstrende vassarve (ugress?).

:-) 

Til slutt var vi innom bringebærbuskene for å sjekke om bringebæra var moden. Men det går iallfall enda noen dager/uker.

Sukkerertene langs gjerdet i barnehagen var også i god vekst, men hadde nok kanskje fått litt lite vann i sommer? Men de vokser og klatrer opp trådene som er til hjelp for dem langs gjerdet.

Da er det bare å konstatere at det vokser i kjøkkenhagen og salaten må høstes før sneglene tar overhånd. 

 Smaksprøver på peppermynte i f.eks. te kan nå prøves. Takk for at jeg fikk komme på besøk :-)

Besøk i Skogstua barnehage

Fredag 11.juni var jeg på besøk i Skogstua barnehage for å høre hva som var skjedd i hagen siden sist. Ungene viste stolt frem kjøkkenhagen med urter som timian, persille, oregano, sitronmelisse med flere i pallekassen. I tillegg hadde de plantet en peppermynte i et bildekk (se bak gutten i bildet under) og lagd en "tipi" av greiner for sukkererter (til høyre i bildet).

Videre hadde barna lagd flotte skilt i A4 størrelse til de flerårige staudene ved sørveggen hvor det var plantet løpstikke, gressløk og rabarbra. Skiltene hadde barna tegnet og skrevet på med mange farger og fått laminert til å stå ute. Jenta på bilde peker på skiltet hun har laget.

På friland var det plantet fire rader med poteter og to rader med gulrøtter. Også her hadde barna laget skilt. Ved inngangspartiet til de minste barna stod et gjerde hvor sukkererter var direktesådd. For å unngå at skvallerkål og annet rotugress tok over, ble det lagt dekkduk under i bedet (nederste bilde).

Gulrøtter (under fiberduken til venstre) og poteter (til høyre)

Her blir det sukkererter som skal klatre oppover gjerdet

Barna var ivrige med å finne meitemark. De hadde laget et eget "makkhotell" i barnehagen. Her matet de "makken" med blomster og blader.

"Makkhotellet" til Skogstua barnehage

Da fikk jeg en idé om å stikke bak barnehagen og se i komposthaugen som hadde ligget brakk i mange år. Der var det helt utrolig mange flere meitemarker og diverse andre småkryp.

"Makkfangst" i komposthaugen

Lage komposthaug

I dag, 17.juni, har jeg igjen vært en tur innom Skogstua barnehage og vært med store og små og anlagt en ny og flott komposthaug. Haugen ble lagt i et område av barnehagen som er lite brukt, tett inntil gjerdet og nært et redskapsskur. Vi begynte med å dra opp gress, skvallerkål, løvetann og marikåpe der komposthaugen skulle ligge. Barna var veldig ivrige (bilder kommer fra Skogstua). Vi valgte å ikke bygge noen binge, men bygge komposten rett på marka. Deretter la vi ut et lag med aviser (ca 10 ark aviser dekker godt for lys til rotugresset) på ca 3 kvadratmeter. På avispapiret ble det lagt en god del gammel kvist (for å få god lufting nederst).

Videre ble det hentet brunt gressklipp fra i fjor fra forrige komposthaug og hatt oppå kvistlaget. Neste lag var litt hestemøkk som ble fordelt utover ved hjelp av en liten spade. 

Hestemøkk ble fordelt tynt utover

Deretter kom et lag med ferskt grønt som vi hentet fra området rundt komposthaugen som for det meste bestod av gress, marikåpe, løvetann, åkersnelle og skvallerkål. Ungene begynte nå å miste litt interessen for å hjelpe til. Kanskje aller mest fordi en måsunge ble observert bare 5 meter fra der komposthaugen lå.

Ser du måsungen omtrent midt i bildet?

Komposten ble likevel ferdig med lag for lag med brunt (gammelt gress og trevirke), hestemøkk og grønt (fersk plantemateriale). Fordi det brune fra gammelkomposten var godt funktet fra mange regnværsdager her nord, valgte vi å droppe å vanne komposten nå i første omgang. Vi dekte den bare til med aviser og fiberduk for at den skulle kunne få opp varmen i løpet av de neste dagene. 

Om en ukes tid vil vi sjekke om det er nok fukt i komposten og eventuelt vanne den om den er for tørr. Vi vil også mate den med grønt og brunt fra hagen utover sommeren. Den vil nok ikke være klar til bruk før til neste år, men det skal bli gøy å lete etter "makk" og skolopendere utover sommeren.

Dugnad i Skogstua barnehage

Torsdag 28.mai var det dugnad i Skogstua barnehage for å få fjerne løv og opparbeide potetland og plantekasser. Både store og små var delaktige i prosessen.

For å avgrense plantekassene fra skvallerkål og annet ugress, ble det lagt duk under kassene. I tillegg fikk kassene et lag med nedfalt lauv i bunnen som mat til meitemarken. Deretter ble det lagt et dryss med kompost fra komposthaugen bak barnehagen. Her fant vi mange store feite meitemarker som hadde jobbet med lauv og kvister i haugen og lagd den fineste sorte moldjorda en kan tenke seg. 

Plantekassene gjøres klare.

Komposthaugen på baksiden.

Sjekk den fine jorda marken har lagd!

Så ble det fylt i jord fra sekker.

Og tilsatt hønsegjødsel som ble blandet inn.

I tillegg satte vi ned en avlegger av Løpstikke (Levisticum officinale) og Gressløk (Allium schoenoprasum) i sørveggen ilag med en Rabarbra (Rheum rhabarbarum) som stod der fra før. Det skal bli spennende å se hva slags mat vi kan lage av dette utover sommeren. Forøvrig vokste det mye av villplanten Skvallerkål (Aegopodium podagraria) og Stornestle/Brennestle (Urtica dioica) i og rundt barnehagen, som blant annet kan brukes til supper, gryter og ovnsretter. Da er det vanligst å høste de unge skuddene. Vi satser på å legge ut bilder av de spiselige plantene etterhvert som de vokser, smakes på og blomstrer.