Hvordan sette potet

Den aller første undervisningsfilmen i bærekraftig pedagogikk ble lagd i dag. Den har med hovedelementene av hva en bør tenke på når en skal sette potet. Det er fortsatt mulig å sette potet i Tromsø, men det er kanskje litt i seineste laget for noen sorter.


Hvordan sette potet from Veronica Bergan on Vimeo.

Det finnes mange andre måter å sette potet på økologisk vis. Potet brukes gjerne som jordforbedrer den ene sesongen før en lager et dyrkingsområde til grønnsaker eller jordbær. Da er det mulig å dekke et gresslagt område med 2-lag papp eller dekkduk (dekkemetoden) og stikke hull i pappen/duken med ca 35 cm mellomrom med et spett og putte en potet med groer nedi hullet. En har gjerne litt kompost/gressklipp eller hestebæsj under dekket slik at poteten har litt næring å vokse på. På bildet under fra Tusseladden friluftsbarnehage i fjor ser en hvordan poteten vokser under dekket mens potetkålen strekker seg opp av hullet i duken. Gresset under duken vil kveles da det ikke får nok lys for å vokse og da frigis mye næring til potetene.

Lykke til med potetdyrkingen! :-)

Cherrytomat i Skogstua barnehage

I dag var jeg på besøk i Skogstua barnehage hvor de for en måned siden fikk en cherrytomatplante som jeg hadde sådd siste uka i februar. Cherrytomatfrø hadde jeg hentet fra økologiske cherrytomater kjøpt i matbutikken, for å gjøre prosessen enklest mulig for hva en kan gjøre i barnehagen. Tomatfrøene spirte i løpet av en par ukers tid.

Her er spirer med kimblad fra både cherrytomat (til høyre) og paprika (melkekartonger). Å så i melkekartonger i barnehagen gjør at barna en får med bevissthet om gjenbruk og det å finne kreative løsninger i hva en kan dyrke i. Plantene ble priklet i en egen liten potte (8 x 8 cm) da planten hadde fått to blader i tillegg til kimbladene. Jeg stelte plantene i veksthuset mitt på 12-15 grader slik at de vokste seg sterke og kraftige. I økologisk dyrking er det viktig å senke temperaturen for å få robuste planter som holder seg friske. Bladlus og sykdommer kommer gjerne ved høyere temperaturer eller når temperaturen svinger mye. 

I slutten av april fikk Skogstua barnehage en cherrytomatplante og en paprikaplante til å sette i vinduet inne i barnehagen. Nå trengte plantene sårt å få en større potte!

Og da ble valget ei hel bøtte med økologisk jord som boltreplass for plantene. Her er barna ute og potter om planten. De har lecakuler i bunnen av potta og legger et lag filt, for å lage en slags selvvanningspotte. Det er veldig praktisk med hensyn på at planten drikker vann i helgene.

Personalet i barnehagen sørget da også for å skjære en tomatskive i to og plante den direkte i en potte. På den måten kunne barna få med seg prosessen fra frø til tomatplante. I dag var frøene blitt så store at de er klare til prikling. Altså er det litt seint å så tomatfrø i slutten av april, dersom en ønsker tomater i løpet av sommeren. 

Men barna har vært utrolig engasjerte og flinke med de to plantene de fikk, og ikke minst tomatplanten! De har vannet, studert og passet på planten, så i dag etter 1 måned fra ompotting er planten blitt SÅÅÅ stor.

Den har også fått små gule blomster som barna har pekt på og rørt ved. Og noen av disse har på mystisk vis blitt til små grønne umodne cherrytomater. 

En av de pedagogiske lederne i barnehagen hadde også tatt med en tomatplante hjem til stua si, men der har det kun blitt blomster og ingen tomater. Hva har hun gjort galt? Hvorfor får ikke den planten tomater? Dette ble til en liten undringsstund i barnehagen blant 3-4 åringene....

Hva skal til for at tomatfrukten skal begynne å vise seg? Hvem er viktig for at bær og frukter kommer på planter og trær? Barna hadde tidligere vært med å lage en flott plansje om insekter på veggen, så her var det en ledetråd... - Hvem liker blomster? - spurte jeg. Barna tenkte og tenkte. Jeg pekte på ledetråden på veggen. - Jaaaa, flua! - sier barna. Og noen sier bia.

Pedagogen i barnehagen hjelper barna å huske hvilke sanger de har sunget og hvilke aktiviteter de har hatt nå i vår. 

Skogstua har hatt formingsaktiviteter, sanger og fortellinger om insekter nå i vår. Det er nå barna ser sammenhengen med at tomatplanten trenger flyvende insekter til å befrukte seg for å få tomater. I barnehagen har barna "vært" bestøvere ved å ta på blomstene og riste litt i planten. I stua til pedagogen har ingen vært og bestøvet tomatplanten - derfor ingen tomater der! Vi har dermed fått en kjempeflott undringstund i barnehagen sammen med barna :-) Planter trenger insekter og bestøvere! Da er det godt at barna kan hjelpe planten med dette ved å riste litt og ta på blomstene :-)

Når vil cherrytomatene bli modne tro? De trenger fortsatt vann hver dag og masse lys. Kanskje litt gjødsel også etterhvert... Det blir spennende å følge med! Barna er iallfall veldig engasjerte og studerer planten ivrig hver eneste dag, forteller pedagogen.

Takk for at jeg fikk komme på besøk i dag! :-) God helg!

Frøeksperiment i Tusseladden barnehage

Vår-rydding i drivhuset ble til frøsanking

Vi skulle egentlig bare kjapt rydde ut de gamle visne plantene fra ifjor fra drivhuset. Men i drivhuset fant vi reddiken som ifjor gikk i blomst og fikk mange spiselige ertebelger. Den var selvsagt vissen, men ertebelgene var intakte og vi bestemte oss for at se om det var frø inni. Det var det og da tok vårens første økologiske dyrkingsprosjekt sin begynnelse.

Kan vi bruke våre egne frø til å så reddik på nytt?

Da begynte en spennende økt med sanking av reddikfrø. Men det var ikke kun reddikfrø vi fant, det var også et par sukkererter iblant de visne planterestene. Neste del av prosjektet ble å teste ut om vi kunne få frøene til å spire.


HVOR MANGE FRØ VIL SPIRE?

Før helga sådde vi reddik-frø og sukkererter som vi fant i drivhuset under vår-rydding. De har nå spirt. Nesten alle sukkerertene fikk vi til å gro. Vi talte 9 av 10 frø som spirte. Nå gjenstår det å se hvor mange sukkererter som blir på plantene. Av reddikene vi sådde, var det 4 av 10 som spirte.

Vi satte opp en målepinne så vi kunne følge med hvor mye plantene har vokst hver dag.

TID FOR OMPLANTING

Der er nå gått 14 dager siden vi sådde sukkererter og reddik, og plantene er nå blitt så store at vi må plante de om, så de får mer jord og næring. Vi ser nærmere på den lille sukkererteren som fortsatt er synlig på planten.Utrolig at hele denne planten er kommet ut av denne lille kulen.

Alle plantene i ble plassert i drivhuset. Vi vil sette opp målepinner på plantene og notere ned hvor mye de vokser hver dag.

Skrevet av Ulrik Klena, pedagogisk leder i Tusseladden friluftsbarnehage

Resultat av frøeksperiment :-)

Spireeksperiment dag 5

I forrige blogginnlegg kjørte jeg et spireeksperiment på erter som kan leses her. Eksperimentet var myntet på studentene mine på barnehagelærerutdanningen som et eksempel på undringsstunder i barnehagen med barna. Når barna lurer på noe, er det viktig å kunne støtte barnas undring med åpne spørsmål (hva, hvordan, hvorfor osv.) og være utforskende sammen med barna. Det er da viktig å IKKE avsløre hva vi voksne forventer eller vet om det som utforskes.

I forrige bloggpost lurte jeg på hvilke typer erter som ville kunne spire? Erterspirer ser slik ut...

Er de ikke kule?? :-D De kan minne om både slanger og snegler! Her er det både en rot og begynnende kime. På flere kan en også se at erten er beskyttet av et gjennomsiktig skall som spiren har lagd hull i og revnet. 

Men hvilke erter klarer å spire? Erter på boks? Tørre erter? Frosne erter? Nedenfor er svaret på forrige bloggpost. Ertene har vært skylt i kaldt vann både morgen og kveld i 5 dager.

Jeg kan også legge til at ertene øverst til venstre luktet surt og øverst til venstre luktet råttent. Alle ertene hadde fått den samme skylle-behandlingen. Men hva er grunnen til at det kun er de tørkede ertene som spirer? DET kan dere forsøke å finne ut på egen hånd ;-) 

Jeg kan legge til at spirede erter er utmerket snacks da smaken kan minne om sukkererter!!!

Andre tørre frø som er mulig å teste ut for spiring er:

• solsikkekjerner
• linfrø
• mais (til popcorn)
• byggkorn
• hel havre
• ris
• linser
• bønner etc.

Her er det bare å bruke fantasien og gå på frøjakt i kjøkkenskapene i barnehagen. Husk å skylle i rent vann både morgen og ettermiddag/kveld. Jeg vil anbefale å starte spireeksperiment på mandager og da la frøene ligge i blødt fra morgenen og minst 5 timer. Med skylling av frøene hver morgen og ettermiddag, vil dere kunne finne svaret på fredagen. Lykke til med spiringen!!!

Tid for spiring av frø

Frøet - potensialet til liv

Frøet er "magisk" da det bærer med seg potensiale til liv til en helt ny plante. Frøet kan ha mange ulike størrelser og fasonger, men som regel er det forholdsvis lite i størrelse. Vi finner frø i de fleste frukter så fremt fruktene ikke er sterile for å tilfredsstille forbrukeren (steinfrie druer, melon m.fl.). I barnehagen kan vi gjøre mange oppdagelser omkring frø i maten vi spiser. Noen gode undringsspørsmål som delvis kan lede barna på sporet kan være:

• Hva er et frø? Hvordan ser det ut? Hva kan et frø bli?
• Hvor finner vi frø? Har vi det i barnehagen? I så fall hvor?
• Har noen spist et helt eple noen gang? Eller pære..osv? Fant dere frø der? Hvor?
• Hva skal til for et frø skal kunne vokse eller spire? Jord? Lys? Vann? Varme? Andre ting?
• Kan vi gjøre noen eksperimenter for å teste om vi klarer å få frø til å spire?

Det finnes mange matvarer som egentlig er frø. Det er noen som en ser åpenbart er frø, men vil alle kunne spire til nye planter? I bakevarer er det mange ulike korn og frø som er tørket. Vil de kunne spire? Hva med de vi finner i hermetikk, kartonger og i frysedisken? Kan vi f.eks. gjøre et spireeksperiment med erter som tester spireevnen til ulike frø?

Erterfrøet - hvilke erter vil spire?

Jeg har handlet inn 4 ulike typer erter på butikken. Tørkede grønnerter og gulerter, hermetiske erter på boks og frosne selskapserter. Vil noen av disse spire?

De tørkede ertene legges i bløt i ca et døgn før jeg hver morgen og kveld skyller ertene i rent vann. Dette blir spennende!! Hvem spirer, og hvor lang tid tar det før vi ser rotdannelse og skuddet til et kimblad?

I et slikt kontrollert eksperiment vil vi kunne benytte anledningen til å lære nye naturfaglige begreper som FRØ, SPIRE, ROT, KIME, SKUDD, KIMBLAD osv. Du kan lese mer om det faglige bak spireprosessen her. I tillegg kan de største barna gjøre observasjoner fra dag til dag og dokumentere prosessen med bilder og lage loggbok. Det er utrolig hva interesserte barn faktisk får med seg av faglige begreper og observasjoner dersom de bare synes prosessen er spennende nok. Her er det viktig at vi voksne ikke avslører hva som skal skje. Magien ligger nettopp i å undre seg, se sammenhenger og oppdage noe nytt.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet resultatet av dette lille spireforsøket. Det blir spennende å se utviklingen... Følg med, følg med :-)

Resultat av spireeksperiment kan leses her.

NÅ er tiden inne for å kjøpe inn FRØ

Det er på tide å planlegge årets dykningssesong med å kjøpe inn frø. Økologiske frø er nå å få kjøpt både på nett og på ditt lokale gartneri. Jeg har i år handlet inn en god del økologiske frø fra Plantasjen i Tromsø. Enda er utvalget forholdsvis bra, men det kan være lurt å prioritere frøkjøp snarest mulig.

Barnehagene kan gjerne å ta med en gruppe barn på innkjøp av frø og jord. Dette for å gi barna innsikt i hele prosessen fra frø til matplante/grønnsak. Det er ikke sikkert barna forstår hvordan frø har potensiale til å bli til en voksen plante som kan spises. De opplever for det meste å hente alt mat ferdig i butikken. Målet med dyrking i barnehagen er at barna skal få innsikt og ta del i prosessen bak det å produsere mat. 

Kjøper man frø i lag med barna, ser barna at frøposen har bilder av kjente grønnsaker i butikken. I denne posen ligger det små frø som inneholder all informasjon en plante trenger til å bli til et spiselig produkt. Rammeplanen sier at personalet i barnehagen skal la barn få innsikt i produksjon av matvarer og gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død (Kunnskapsdepartementet, 2011: 45). Da er det nyttig at barna for muligheten til å ta del i hele prosessen i dyrkingsprosjektet. 

Det kan skape mange gode samtaler om magien rundt FRØET - det at det har med seg en egen matpakke som gjør at den spirer, men at vi må hjelpe den å vokse med å gi den mye lys og riktig mengde vann. Og hvorfor trenger den lys og vann? Er det mer planter trenger for å vokse? Hva trenger vi mennesker for å vokse? Barns spørsmål, undring og oppdagelse i dette prosjektet er viktig for å bygge en grunnleggende innsikt i naturen og en begynnende forståelse for samspillet i naturen og bærekraftig utvikling (KD, 2011: 44-45). 

Anbefalte frø til innkjøp og såing i barnehagen:

• Erter - her kan en kjøpe 1kg tørre gul eller grønnerter i butikken til spiring
• Sukkererter - til oppal inne eller direkte utplanting på friland
• Salat - til direkte utplanting på friland
• Reddiker - til direkte utplanting på friland
• Grønnkål - oppal inne og utplanting på friland
• Gulrøtter - Se da blogginnlegg om gulrøtter
• Knutekål - til oppal inne og utplanting på friland

Grønnsaker en kan direkteså fra frø en finner i grønnsaken:

• Erter - her kan en kjøpe 1kg tørre gul eller grønnerter i butikken til spiring
• Paprika - bør såes allerede nå i februar/mars
• Chilli - bør såes allerede nå i februar/mars
• Tomat - såes i mars - bruk gjerne økologiske cherrytomater

Paprika, chilli, tomat og agruk er varmekjære planter som må dyrkes inne i drivhus eller veksthus i Nord-Norge. De trenger veldig mye lys og vann for å kunne høste modne frukter/grønnsaker i løpet av sesongen. Disse vil kreve litt ekstra for å lykkes i barnehagen.

Økologisk jord

Valg av jord til å så frøene i er også viktig. Økologisk jord (torv-fri), har en betydelig andel kompostert materiale med mye næring som gradvis taes opp av planten mens den vokser. Det er en fordel, for såjord er mager og trenger tilførsel av gjødsel etterhvert som planten vokser. Økologisk jord er også ferskvare, dvs at mikrolivet fortsatt er intakt i jorda som er med på å gi planten det den trenger når den trenger det.

Noe økologisk jord er lagd av torv. I naturen er torv er et naturlig lager for bl.a. karbon. Ødelegger vi torvmyrene våre vil det kunne sive ut store mengder CO2 i atmosfæren, som bl.a. bidrar til global oppvarming. Derfor er det ønskelig at vi unngår å bruke jord med torv.

Oppsummering

Det finnes mange muligheter for innkjøp av økologiske frø. Her er noen nettsider å anbefale:

• Plantasjen http://www.plantasjen.no/produkter/dyrke/fro 
• Solhatt http://solhatt.no/
• Runabergs fröer i Sverige http://www.runabergs.se

For innkjøp av økologisk jord i Tromsø:

• Skulgam gartneri http://www.skulgam.no/ - heløkologisk gartneri på Ringvassøya
• Nygård hagebruk http://www.hagebruk.no/ - gartneri på nord på Kvaløya
• Plantasjen http://www.plantasjen.no/produkter/jord - gartneri i Tromsø

Oppstartsmøte Bærekraftig pedagogikk i BLU

På soldagen i Tromsø, 21.januar, var det duket for oppstartsmøtet til FoU-prosjektet "Bærekraftig pedagogikk i barnehagelærerutdanningen - fra jord til bord". Årets prosjekt er en videreføring av forprosjektet "Økologisk dyrking i barnehagen" som ble gjennomført i fjor. Målet for prosjektet er å lage undervisningsmateriell (film og trykte hefter) og undervisningsopplegg for barnehagelærerstudenter og barnehagepersonell som ønsker å jobbe med høsting fra naturen og bærekraftig matproduksjon.

Prosjektet ønsker også å etablere holdninger og praksiser som bærer begrepet "eco-literacy" inn i utdanningsfeltet. Med eco-literacy mener vi å promotere læring som ivaretar samspillet i naturen, bærekraftig matproduksjon, kortreist pedagogikk (place-baced education) og naturmangfold. I tillegg ønsker prosjektet å kultivere en sosial og emosjonell bevissthet om at vi lokalt kan ta del i globale prosesser for vår felles framtid. I dette inngår det at studentene tar eierskap i læreprosessene gjennom aksjonslæring og refleksiv læring.

I år er prosjektet utvidet til å også omfatte bærekraftig matproduksjon gjennom økologisk dyrehold i tillegg til de økologiske dyrkingsprosessene som ble startet i fjor. Kunnskap og kompetanse om hvordan maten vår blir til, er nødvendig dersom vi skal kunne ta bevisste forbrukervalg. Det at barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og barnehagebarn for kjenskap til og deltar i prosesser som omhandler økologisk dyrking og dyrehold, vil skape nærhet og viktig læring som ivaretar en bærekraftig utvikling i nærmiljøet. Nordnorsk klima, natur, kultur og mattradisjon er viktige verdier å føre videre.

Her er deltakerne som kom på oppstartsmøtet 21.januar.

Fra venstre: Anne Stokke, Sissel Klemmetsen, Lisa Wangberg, Eva Skulgam, Heidi Buvang, Ulrik Klena, Veronica Bergan, Mads Hegg Jacobsen, Heidi Eilertsen, Andreas Boch, Ute Vogel, Pernille Bartnæs. 

Her er notatene fra idemyldringen vår omkring hva de ulike hovedtematikker i bærekraftig utvikling og matproduksjon kan handle om. Tematikkene var inndelt i: miljøaspekter (jord og insekter), bærekraftig matproduksjon (dyrehold), forbrukerbevissthet (etikk, kortreist mv.) og økologisk dyrking.

Vi gleder oss stort til å komme i gang med prosessen som skal vare i 18 måneder. Studentene ved barnehagelærerutdanningen (BLU) i Tromsø har mye spennende kunnskap og praktiske ferdigheter innen bærekraftig pedagogikk og matproduksjon å se fram til.