Læring på Skulgam økologiske gartneri

Den 12.april var studentene på forsterkningsemnet Natur, lek og læring (BLU-1211) på Skulgam gartneri på Ringvassøya og hadde praktisk læring i økologisk dyrking. De hadde hatt to timer forelesning i økologiske dyrkingsprinsipper og oppal av planter for den nordnorske sommeren. Teorien gikk inn på begrepet økologi som betyr samspillet i naturen, og da med henblikk på bærekraftig oppal og dyrking av matplanter innendørs. Oppalsprosessen er egentlig en tjuvstart på våren hvor vi sår frø inne og aler opp småplanter som er klar til utplanting i juni.

Stasjon 1: Oppalsprosessen i vekstrommet.

Oppalsprosessen = Så frø -> prikle småplanter -> potting -> topping -> herding -> utplanting

Studentene fikk praktisk innsikt i bruk av såjord til såing av frø, vanning av jorda før og etter at frøene var sådd i pottene, at jorda skulle pakkes "passelig mye" for å gi luft til røttene og sådybde av frøene. Generelt skal frø dekkes 2-3 ganger sin diameter med jord. Små frø dekkes derfor lite (gjerne bare med sand), mens større frø såes dypere.

Litt teori om såjord. Frøet har "matpakke" med selv og liker ikke gjødsel før det er i vekstfase.

Etter et par uker etter frøsåing vil det bli spiseerter - spirer som smaker mildt erter til salat m.m.

Det er viktig å merke med en blyant hva man har sådd og dato.

"Vann både før og etter såing" - sa gartneren.

Priklepinnen er nyttig i priklingsarbeidet.

Stasjon 2: Vertikal jordbærdyrking.

De fikk også mulighet til å lage vertikale jordbærbed som er en spennende variant av urban dyrking som er tilpasset for å henges opp. Her ble det samarbeidslæring med bruk av ulike småreskaper og utstyr som tapetkniv, stiftemaskin, svetteslange, slangeklemmer, karabinkrok og saks. 

Jentene samarbeidet veldig godt.

Slik ble resultatet med en svetteslange inni for å koble på vann og gjødsel.

Stasjon 3: Læring om urter ved hjelp av sansene.

Studentene skulle i små grupper på 3-4 bruke sansene for å skjelne de ulike urtene fra hverandre. Her måtte de se etter detaljer og kjennetegn og forsøke å beskrive hva de så. Flere uttrykte at det var vanskelig, spesielt å beskrive med ord slik at små barn forstår. 

1. Visuell sans - Hvordan så urtene ut? Særegenheter som bladform, nerver, tagger, behåring osv.
2. Taktil sans - Hvordan kjennes planten ut? Myk, vedaktig, klissete, læraktig, ru osv.
3. Lukt og smak - Hva assosieres til lukt og smak? "myggolje", "tannkrem", "nyklipt plen" osv.

Tegninger hjelper under de visuelle beskrivelsene.

Det luktes og noteres. "Deilig såpelukt" - "For gamle folk"..

Det ble litt latter underveis :-)

Oppsummering:

Dagen ble utrolig lærerik. 17 av 21 studenter mente at det faglige innholdet var svært godt og at det hadde meget god relevans til deres jobb i barnehagen. Flere uttrykte at dyrking var mye mer interessant enn de først hadde antatt. I tillegg hadde de lært utrolig mye på veldig kort tid, som de mente var viktig for å sette i gang med denne typen aktiviteter i barnehagen. De hadde nå vært vegfarere i en dyrkingsprosess som nå var integrert i deres bevissthet som stedlig erfaring (Bartnæs og Bergan, 2018). Læringen har foregått med en multimodal tilnærming - altså på veldig mange måter og ved bruk av alle sanser. Erfaringen fra dagen ble lagret i flere deler av hjernen og skapte mening for studentene. 

Det er helt tydelig at læringen har vært kontekstuell, sosiokulturell, erfaringsbasert, sanselig, utforskende og ikke minst transformativ da flere har oppdaget betydningen planter og dyrking har for vårt daglige måltid. De har sett alt arbeidet bak en dykringsprosess gjennom å ta del i de ulike trinnene i oppalet. Betydningen av grepet "økologisk" har blitt tydeligere - altså at planter dyrkes i samspill med naturlige prosesser og ikke med forurensende kunstgjødsel, syntetiske sprøytemidler eller genmodifiserte planter. For noen var det en sterk erkjennelse å ta inn at gifter vi behandler matplanter med får VI i oss til syvende og sist.

Dyrkingsdag for studentene på Skulgam gartneri

Den 5.april hadde barnehagelærerstudentene i forsterkningsemnet Natur, lek og læring ved UiT Norges arktiske universitet en praktisk dag med økologisk dyrking og oppal av planter ved Skulgam gartneri på Ringvassøya. Studentene ble delt inn i 3 grupper hvor de rullerte på 3 poster ledet av gartnerene Tor Skugam og Eva Skulgam, samt naturfaglærer Veronica Bergan.

Studentene lærte hvordan en blander en god økologisk jord og hvordan man kan så frø av ulike størrelser sammen med barna, f.eks. karse og spirer av spiseerter.

Tor fortalte også hvordan de kunne lysgro poteter for setting i mai/juni. Regelverket for settepoteter er veldig strengt (se Forskrift om settepoteter) for å forhindre spredninger av potetsykdommer i jorda. DET ER STRAFFBART Å BRUKE POTETER KJØPT INN FRA MATBUTIKKEN SOM SETTEPOTETER!

Hos Eva lærte studentene å prikle småplanter i egne potter. I tillegg fikk de ta stiklinger av peppermynte og potte om planter som trengte en større potte. De fikk mange aha-opplevelser om hvor mye jobb det er å være gartner og hva som skaper robuste og sterke planter. Sterke planter er et resultat av gode vekstbetingelser. I økologisk dyrking senkes temperaturen gjerne til 10-15 grader og settes i godt lys. Plantene vokser da sakte og herdes til å kunne tåle den kalde og lyse nordnorske sommeren.

En måtte tåle å bli skitten på fingrene :-)

Det ble også anledning å lære om 8 urter og matplanter gjennom en sanselig og bekrivende øvelse. Her var oppgaven å beskrive hvordan planten så ut visuelt, kjentes ut gjennom taktil berøring, samt assosiere til hva planten luktet og smakte. Studentene satte veldig stor pris på en slik type dybdelæring som også var relevant som øvelse for barna i barnehagen. 

En slik multimodal tilnærming til læring gjør at informasjon lagres på flere steder i hjernen samtidig. Læringen sitter enda bedre med repetisjon og etter noen timers søvn. 

Alt i alt var studentene godt fornøyd med den økologiske dyrkingsdagen på Skulgam gartneri. På et evalueringsskjema om hvordan de vurderte det faglige utbyttet av dagen svarte 12 av 31 svært bra (grad 5), mens 18 av 31 meget bra (grad 4). På spørsmål om kursets relevans inn mot barnehagens mandat svarte 15 av 31 svært bra (grad 5) og 16 av 31 meget bra (grad 4). I et åpent spørsmål om på hvilken måte kurset opplevdes svarte studentene bl.a.:

• Praktisk, gøy, interessant, lærerikt og spennende
• Relevant og interessant å se hvor mat og planter kommer fra, hvordan de blir dyrket
• Bra å lære gjennom å gjøre det i praksis, bruke sansene. Fikk mye ny kunnskap.
• Bra å få prøve det selv. Gir lyst til å prøve selv i barnehagen
• Dyrking gir oss innsikt i hvordan prosessen fra jord til bord fungerer. Det kan enkelt videreformidles og brukes i barnehagen. 

I et åpent spørsmål om hva som satt spesielt godt igjen etter kurset svarte studentene bl.a.:

• Hele opplegget fra såing til priklnig til potting

• Smak og lukt på urtene og at det er mange gode urter

• Det var mye fordi alt var ganske nytt for meg

• Fint å prøve selv. Blir veldig inspirert

•  Alle delene hadde mye interessant som skal ta med videre til barnehagen og hjemmet

• Jeg fikk lyst til å drive mer med dyrking

Dagen på Skulgam gartneri ble med andre ord veldig godt mottatt hos studentene og de hadde stort læringsutbytte som de syntes var relevant for deres kommende jobb i barnehagen.

Hvordan sette potet

Den aller første undervisningsfilmen i bærekraftig pedagogikk ble lagd i dag. Den har med hovedelementene av hva en bør tenke på når en skal sette potet. Det er fortsatt mulig å sette potet i Tromsø, men det er kanskje litt i seineste laget for noen sorter.


Hvordan sette potet from Veronica Bergan on Vimeo.

Det finnes mange andre måter å sette potet på økologisk vis. Potet brukes gjerne som jordforbedrer den ene sesongen før en lager et dyrkingsområde til grønnsaker eller jordbær. Da er det mulig å dekke et gresslagt område med 2-lag papp eller dekkduk (dekkemetoden) og stikke hull i pappen/duken med ca 35 cm mellomrom med et spett og putte en potet med groer nedi hullet. En har gjerne litt kompost/gressklipp eller hestebæsj under dekket slik at poteten har litt næring å vokse på. På bildet under fra Tusseladden friluftsbarnehage i fjor ser en hvordan poteten vokser under dekket mens potetkålen strekker seg opp av hullet i duken. Gresset under duken vil kveles da det ikke får nok lys for å vokse og da frigis mye næring til potetene.

Lykke til med potetdyrkingen! :-)

Cherrytomat i Skogstua barnehage

I dag var jeg på besøk i Skogstua barnehage hvor de for en måned siden fikk en cherrytomatplante som jeg hadde sådd siste uka i februar. Cherrytomatfrø hadde jeg hentet fra økologiske cherrytomater kjøpt i matbutikken, for å gjøre prosessen enklest mulig for hva en kan gjøre i barnehagen. Tomatfrøene spirte i løpet av en par ukers tid.

Her er spirer med kimblad fra både cherrytomat (til høyre) og paprika (melkekartonger). Å så i melkekartonger i barnehagen gjør at barna en får med bevissthet om gjenbruk og det å finne kreative løsninger i hva en kan dyrke i. Plantene ble priklet i en egen liten potte (8 x 8 cm) da planten hadde fått to blader i tillegg til kimbladene. Jeg stelte plantene i veksthuset mitt på 12-15 grader slik at de vokste seg sterke og kraftige. I økologisk dyrking er det viktig å senke temperaturen for å få robuste planter som holder seg friske. Bladlus og sykdommer kommer gjerne ved høyere temperaturer eller når temperaturen svinger mye. 

I slutten av april fikk Skogstua barnehage en cherrytomatplante og en paprikaplante til å sette i vinduet inne i barnehagen. Nå trengte plantene sårt å få en større potte!

Og da ble valget ei hel bøtte med økologisk jord som boltreplass for plantene. Her er barna ute og potter om planten. De har lecakuler i bunnen av potta og legger et lag filt, for å lage en slags selvvanningspotte. Det er veldig praktisk med hensyn på at planten drikker vann i helgene.

Personalet i barnehagen sørget da også for å skjære en tomatskive i to og plante den direkte i en potte. På den måten kunne barna få med seg prosessen fra frø til tomatplante. I dag var frøene blitt så store at de er klare til prikling. Altså er det litt seint å så tomatfrø i slutten av april, dersom en ønsker tomater i løpet av sommeren. 

Men barna har vært utrolig engasjerte og flinke med de to plantene de fikk, og ikke minst tomatplanten! De har vannet, studert og passet på planten, så i dag etter 1 måned fra ompotting er planten blitt SÅÅÅ stor.

Den har også fått små gule blomster som barna har pekt på og rørt ved. Og noen av disse har på mystisk vis blitt til små grønne umodne cherrytomater. 

En av de pedagogiske lederne i barnehagen hadde også tatt med en tomatplante hjem til stua si, men der har det kun blitt blomster og ingen tomater. Hva har hun gjort galt? Hvorfor får ikke den planten tomater? Dette ble til en liten undringsstund i barnehagen blant 3-4 åringene....

Hva skal til for at tomatfrukten skal begynne å vise seg? Hvem er viktig for at bær og frukter kommer på planter og trær? Barna hadde tidligere vært med å lage en flott plansje om insekter på veggen, så her var det en ledetråd... - Hvem liker blomster? - spurte jeg. Barna tenkte og tenkte. Jeg pekte på ledetråden på veggen. - Jaaaa, flua! - sier barna. Og noen sier bia.

Pedagogen i barnehagen hjelper barna å huske hvilke sanger de har sunget og hvilke aktiviteter de har hatt nå i vår. 

Skogstua har hatt formingsaktiviteter, sanger og fortellinger om insekter nå i vår. Det er nå barna ser sammenhengen med at tomatplanten trenger flyvende insekter til å befrukte seg for å få tomater. I barnehagen har barna "vært" bestøvere ved å ta på blomstene og riste litt i planten. I stua til pedagogen har ingen vært og bestøvet tomatplanten - derfor ingen tomater der! Vi har dermed fått en kjempeflott undringstund i barnehagen sammen med barna :-) Planter trenger insekter og bestøvere! Da er det godt at barna kan hjelpe planten med dette ved å riste litt og ta på blomstene :-)

Når vil cherrytomatene bli modne tro? De trenger fortsatt vann hver dag og masse lys. Kanskje litt gjødsel også etterhvert... Det blir spennende å følge med! Barna er iallfall veldig engasjerte og studerer planten ivrig hver eneste dag, forteller pedagogen.

Takk for at jeg fikk komme på besøk i dag! :-) God helg!

Frøeksperiment i Tusseladden barnehage

Vår-rydding i drivhuset ble til frøsanking

Vi skulle egentlig bare kjapt rydde ut de gamle visne plantene fra ifjor fra drivhuset. Men i drivhuset fant vi reddiken som ifjor gikk i blomst og fikk mange spiselige ertebelger. Den var selvsagt vissen, men ertebelgene var intakte og vi bestemte oss for at se om det var frø inni. Det var det og da tok vårens første økologiske dyrkingsprosjekt sin begynnelse.

Kan vi bruke våre egne frø til å så reddik på nytt?

Da begynte en spennende økt med sanking av reddikfrø. Men det var ikke kun reddikfrø vi fant, det var også et par sukkererter iblant de visne planterestene. Neste del av prosjektet ble å teste ut om vi kunne få frøene til å spire.


HVOR MANGE FRØ VIL SPIRE?

Før helga sådde vi reddik-frø og sukkererter som vi fant i drivhuset under vår-rydding. De har nå spirt. Nesten alle sukkerertene fikk vi til å gro. Vi talte 9 av 10 frø som spirte. Nå gjenstår det å se hvor mange sukkererter som blir på plantene. Av reddikene vi sådde, var det 4 av 10 som spirte.

Vi satte opp en målepinne så vi kunne følge med hvor mye plantene har vokst hver dag.

TID FOR OMPLANTING

Der er nå gått 14 dager siden vi sådde sukkererter og reddik, og plantene er nå blitt så store at vi må plante de om, så de får mer jord og næring. Vi ser nærmere på den lille sukkererteren som fortsatt er synlig på planten.Utrolig at hele denne planten er kommet ut av denne lille kulen.

Alle plantene i ble plassert i drivhuset. Vi vil sette opp målepinner på plantene og notere ned hvor mye de vokser hver dag.

Skrevet av Ulrik Klena, pedagogisk leder i Tusseladden friluftsbarnehage

Resultat av frøeksperiment :-)

Spireeksperiment dag 5

I forrige blogginnlegg kjørte jeg et spireeksperiment på erter som kan leses her. Eksperimentet var myntet på studentene mine på barnehagelærerutdanningen som et eksempel på undringsstunder i barnehagen med barna. Når barna lurer på noe, er det viktig å kunne støtte barnas undring med åpne spørsmål (hva, hvordan, hvorfor osv.) og være utforskende sammen med barna. Det er da viktig å IKKE avsløre hva vi voksne forventer eller vet om det som utforskes.

I forrige bloggpost lurte jeg på hvilke typer erter som ville kunne spire? Erterspirer ser slik ut...

Er de ikke kule?? :-D De kan minne om både slanger og snegler! Her er det både en rot og begynnende kime. På flere kan en også se at erten er beskyttet av et gjennomsiktig skall som spiren har lagd hull i og revnet. 

Men hvilke erter klarer å spire? Erter på boks? Tørre erter? Frosne erter? Nedenfor er svaret på forrige bloggpost. Ertene har vært skylt i kaldt vann både morgen og kveld i 5 dager.

Jeg kan også legge til at ertene øverst til venstre luktet surt og øverst til venstre luktet råttent. Alle ertene hadde fått den samme skylle-behandlingen. Men hva er grunnen til at det kun er de tørkede ertene som spirer? DET kan dere forsøke å finne ut på egen hånd ;-) 

Jeg kan legge til at spirede erter er utmerket snacks da smaken kan minne om sukkererter!!!

Andre tørre frø som er mulig å teste ut for spiring er:

• solsikkekjerner
• linfrø
• mais (til popcorn)
• byggkorn
• hel havre
• ris
• linser
• bønner etc.

Her er det bare å bruke fantasien og gå på frøjakt i kjøkkenskapene i barnehagen. Husk å skylle i rent vann både morgen og ettermiddag/kveld. Jeg vil anbefale å starte spireeksperiment på mandager og da la frøene ligge i blødt fra morgenen og minst 5 timer. Med skylling av frøene hver morgen og ettermiddag, vil dere kunne finne svaret på fredagen. Lykke til med spiringen!!!

Tid for spiring av frø

Frøet - potensialet til liv

Frøet er "magisk" da det bærer med seg potensiale til liv til en helt ny plante. Frøet kan ha mange ulike størrelser og fasonger, men som regel er det forholdsvis lite i størrelse. Vi finner frø i de fleste frukter så fremt fruktene ikke er sterile for å tilfredsstille forbrukeren (steinfrie druer, melon m.fl.). I barnehagen kan vi gjøre mange oppdagelser omkring frø i maten vi spiser. Noen gode undringsspørsmål som delvis kan lede barna på sporet kan være:

• Hva er et frø? Hvordan ser det ut? Hva kan et frø bli?
• Hvor finner vi frø? Har vi det i barnehagen? I så fall hvor?
• Har noen spist et helt eple noen gang? Eller pære..osv? Fant dere frø der? Hvor?
• Hva skal til for et frø skal kunne vokse eller spire? Jord? Lys? Vann? Varme? Andre ting?
• Kan vi gjøre noen eksperimenter for å teste om vi klarer å få frø til å spire?

Det finnes mange matvarer som egentlig er frø. Det er noen som en ser åpenbart er frø, men vil alle kunne spire til nye planter? I bakevarer er det mange ulike korn og frø som er tørket. Vil de kunne spire? Hva med de vi finner i hermetikk, kartonger og i frysedisken? Kan vi f.eks. gjøre et spireeksperiment med erter som tester spireevnen til ulike frø?

Erterfrøet - hvilke erter vil spire?

Jeg har handlet inn 4 ulike typer erter på butikken. Tørkede grønnerter og gulerter, hermetiske erter på boks og frosne selskapserter. Vil noen av disse spire?

De tørkede ertene legges i bløt i ca et døgn før jeg hver morgen og kveld skyller ertene i rent vann. Dette blir spennende!! Hvem spirer, og hvor lang tid tar det før vi ser rotdannelse og skuddet til et kimblad?

I et slikt kontrollert eksperiment vil vi kunne benytte anledningen til å lære nye naturfaglige begreper som FRØ, SPIRE, ROT, KIME, SKUDD, KIMBLAD osv. Du kan lese mer om det faglige bak spireprosessen her. I tillegg kan de største barna gjøre observasjoner fra dag til dag og dokumentere prosessen med bilder og lage loggbok. Det er utrolig hva interesserte barn faktisk får med seg av faglige begreper og observasjoner dersom de bare synes prosessen er spennende nok. Her er det viktig at vi voksne ikke avslører hva som skal skje. Magien ligger nettopp i å undre seg, se sammenhenger og oppdage noe nytt.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet resultatet av dette lille spireforsøket. Det blir spennende å se utviklingen... Følg med, følg med :-)

Resultat av spireeksperiment kan leses her.